Og gøy var det. Men som alt her i USA; det er så stort, og varer så lenge. Det er morsomt, riktignok også banalt, å se en fyr - riktig; ingen damer - gå opp og ned i sadelen i opptil 13 sekunder før'n blir kastet av. Men etter to timer har man jo sett det. Likevel, amerikanerne heiet like mye når hundreogtjue minutter var gått. Ikke rart det folkeferdet her får til ting, med den stayerevnen!
Jeg skal legge ut noen bilder fra dette. Filmen jeg tok da speakeren introduserte nasjonalsangen gjennom en poetisk (han prøvde å leve opp til Obamas talegaver) skildring av arbeid og samhold med 5000 stykker som holder hånda på hjertet blir derimot for sterk å legge ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar