Wild Wild West

Ingen tur til USA uten kuler og krutt

Endelig fikk turen et amerikansk oppsving. Etter myke og korrekte aktiviteter som sykling, kaféturer, handling av økologiske matvarer og selvsagt en del turer til fiskene, var det nå klart for guttetur. Min Seattle-bosatte slektning Jeff (Reed) var en tur hjemom der han er hjemme; Rivers Bend Lodge. Med jakt og fiske (Ja Jon, selvsagt fluefiske). Jeff er en ekte turbogutt, så dagen startet før Olav rakk noe som helst av næringsinntak. Frokost er som kjent ikke noe Olav har øverst på agendaen. Men når eneste væskeinntaket jeg rakk denne morgenen var de vanndråpene jeg fikk i meg gjennom tannpussen før vi skulle ut på en firetimers tur - i 30 grader og sol -, ville selv jeg vært en ivrig tilhenger av mat og drikke først. Men hodepinen og dehydreringen som fulgte var bare for krusninger på havet å regne. For det blei en herlig dag med hagleskyting. Jeg fikk inn en del fine treff med hagla. Og det blei omtrent like mange bom. Akkurat nok bom til at jeg nå er skikkelig lysten å komme meg på banen i Ås, fort som svint!

Hagleskytinga gjorde vi på en avansert leirduebane, rett ved Chico Hot Springs. En sånn som heter "sporting clays" her borte. Det er på en måte hagleskyternes svar på golf: Du skal treffe denne leirdua hver gang du skyter - selvsagt, men dette foregår på ti helt ulike standplass iløpet av en runde. En standplass som simulerer harejakt, en som simulerer gåsejakt og åtte andre jaktformer. Det var ganske enkelt enkel moro: Gutter og gevær.

Alt med skytinga var, ikke uventet, gøy. I tillegg hadde det hele en amerikansk dimensjon: Det var jo spesielt at vi skulle simulere jakt, men aldri at vi skulle røre på oss. Det var så tilrettelagt for bil at jeg hele tiden lurte på når posten "drive-by-shooting" kom. Mellom hver enkelt standplasse var det opptil 50 meter avstand. Vi kjørte selvsagt. Og vi fire brukte for sikkerhets skyld to biler; bare sånn at vi skulle ha god plass. I ny og ne kom banesjefen innom, rusende på sin firehjuling. At banesjefen selvsagt hadde kjørt en time i bil for å komme hit denne lørdagen for stort sett å gjøre ingenting - bortsett fra å leike seg med sin firehjuling da -, og at det ikke var noen andre som var her for å skyte skal jeg prøve å ikke henge meg opp i.)

Så var guttedagen over, og jobbdagen kunne begynne: Tilbake til Bozeman for å bruke lørdagskvelden til å skille fôr og faeces under smaklighetsforsøk nr. 2. Herlig med variasjon i hverdagen!

Bilde 1 viser undertegnede i vanlig innbitt og aggresiv positur; trolig en indikasjon på et kommende bomskudd. Bilde nummer 2 viser et blinkskudd av slekta (sønnen til turbo-Jeff).